Middag med Ashton – kaffe med Rehn

Til Brussel for de halvårlige EØS-møtene – et par formiddagstimer mandag 10.mai. Nyttige møter på sitt vis, gjennomgang av hvordan samarbeidet om det indre marked virker. Det virker bra – begge parter er enige om det. Og en runde politisk dialog med gjennomgang av noen saker høyt på dagsorden: Midt- Østen, Rusland og Iran. Aldri unyttig.

Men det var møtene utenfor de formelle som festet seg. Jeg drar fra Oslo søndag ettermiddag og rekker frem til middag med andre sosialdemokratiske utenriksministre som er på vei til ministermøter i Brussel dagen etter. På grunn av askeskyer og andre forhold var vi få, rundt et middagsbord møtes kolleger fra Luxembourg, Kypros, Norge – og Catherine Ashton.

Jeg har møtt Catherine Ashton – Baroness Ashton! ved jevne mellomrom. Hun var medlem av EU-kommisjonen med ansvar for utenrikshandel, og vi hadde flere møter om WTO-forhandlingene. Så ble hun, overraskende for noen, den første EUs høyrepresentant for utenrikspolitikk på tampen av 2009. Et produkt av Lisboa-traktaten – hun ble personen som skal gi den felles utenrikspolitikken et ansikt utad. På grensen til en umulig oppgave kan man si; revet mellom 27 medlemsstater, noen vil ha mye felles politikk, andre, særlig de største landene, vil ha lite og vokter om sine egne markeringer, revet mellom institusjoner – Kommisjonen og Rådet av medlemsstater.

Ashton har tatt en omvent Obama. Forventningene var fra starten like lave som hans var høye. I de første opptredene sa hun klart fra at hun ville lytte før hun mente, jeg erfarte det i møter vi hadde om Midt Østen, i Brussel og i Paris.

Forstå-seg-påere mener hun har lyttet for lenge. Men i liten krets søndag kveld lar jeg meg imponere av hennes oversikt og ro. Vi snakker om alle hjørner av internasjonal politikk; Iran, forhandlingsbildet og detaljert om atomspørsmålet. Piratvirksomheten i Aden-bukten og hennes planer for å mobilisere afrikanske stater i kampen mot sjørøveriet. Midt Østens mange irrganger. Russland. En lang runde om politiske perspektiver på den finansielle uroen i Europa. Og ikke minst; Ashtons arbeid med å bygge EUs felles utenrikstjeneste med hundrevis av nye medarbeidere.

Ashtons utfordring er at hun bygger institusjoner mens hun i mange sammenhenger mangler politikk å fylle institusjonene med. Det vil si; politikken må formes, meisles ut, brynes mellom sterke nasjonale viljer. Den vil bli til stykkevis og delt, det vil ta tid. Det skal en kombinasjon av hard vilje, flegma og strategisk kraft til å fronte det som blir til som felles utenrikspolitikk.

Kontrasten er møtet med Olli Rehn. Olli er finsk medlem av EU kommisjonen med ansvar for økonomi og finanspolitikk. Han er mannen midt i stormen, eller som han selv sier – midt i strevet med å ”hindre at en gresk buskbrann blir til en europeisk skogbrann”. Rehn holdt det gående til rundt 0400 i dag tidlig i møte med 27 finansministre. Nå er det ettermiddag og vi møtes til kaffe på hans kontor i den store Kommisjonsbygningen. Jeg ser at han er sliten. Men han virker tilfreds, helgens arbeid har mobilisert et formidabelt forsvarsverk mot finansmarkedenes turbulens. Finsk sisu. Markedene synes så langt å svare positivt.

Rehns utfordring akkurat nå er den motsatte av Ashtons. Mens hun har institusjonene og mangler en politikk, så har Rehn politiske vedtak så det holder, men må arbeide for å får på plass detaljene og kanskje skaffe seg noen institusjoner. For nå må EU – både Euro-land og EU-land uten Euro, ta fatt på nybrottsarbeid som kan påse at landene holder seg til reglene og rammene for underskudd, gjeld osv. Løsningene denne helgen har tøyet mandatene fra de eksisterende traktatene. Det ligger i luften i Brussel i dag at det kan bli behov for endringer for å få dette til å henge sammen.

Til jobben med å reise et effektivt forsvar trengte Rehn og EU assistanse fra IMF. Det var uaktuelt for noen uker siden, men nå er IMF inne med både en del av pengesekken, men også med de velkjente stabiliseringsprogrammene som rulles ut når budsjetter skal kuttes og statsfinansene bringes i balanse. Normalt hører vi om slikt fra utviklingsland eller voksende økonomier som kommer i uføre. Nå skjer det i Europa.

Rehn er også opptatt av å ta fatt i konsekvensene av budsjettkuttene som nå står for døren. Hva vil det bety for etterspørselen i europeisk økonomi, hva det vil si for den økonomiske aktiviteten – hva det vil si for arbeidsplasser og skatteinntekter? De siste tallene viser forsiktig ny vekst i Europa. Vil kampen mot underskuddene sette dette i fare?

Og her kommer Norge inn i bildet – eller ikke i bildet, for der er vi ikke, men vi som selger 80% av vår eksport til EU-markedet, vi har også noe på spill når det gjelder utsiktene til aktivitet i europeisk økonomi. For slik henger Europa sammen. Vi kan være for eller mot norsk EU-medlemskap. Men det ligger i bunn at vi er tjent med at det går godt i Europa – hos våre fremste politiske partnere og allierte, men også i markedet som er så viktig for oss.

Etter møtet med Rehn reiser jeg fra Brussel, flyr til Strasbourg, tirsdag er det ministermøter i Europarådet. Der er Norge virkelig en del av bildet – vi er fullt medlem, og generalsekretæren er norsk og heter Thorbjørn Jagland. I fjor drev vi kampanje for hans kandidatur, det vant frem og han ble valgt med stort flertall.

Nå avslutter jeg denne bloggen og går i middag med ham. Det vil handle om virksomheten i Europarådet. men kjenner jeg Thorbjørn rett blir det full runde om alt som skjer i Europa – der ser jeg frem til!