Litt blues som vanlig første dag etter påske, uvant å stå opp 0630 når jeg har sovet uten vekkeklokke i fem dager. Jobbet til tirsdag i påskeuken, arktisk kyststatsmøte i Ottawa – så til fjells med ro og fred og god familie, mest foran peisen med bok mens snø og vind føyket rundt hytteveggene.

Hentes litt over 0800 av UDs sjåfør, leser aviser i baksetet, yngstemann sitter på til skolen, mindre trafikk enn en vanlig tirsdag sier sjåføren, er det fortsatt påske for noen?

0900: Møte i Næringsdepartementet: Trond Giske og jeg møter Arve Bakke fra Fellesforbundet, Leif Sande fra Industri Energi og Erna Hagensen fra Norsk Arbeidsmandsforbund. De har bedt om møte for å fortelle om forbundenes engasjement for frie og uavhengige fagforeninger i Mexico, om fengslete og forviste fagforeningsledere. Arve Bakke har selv vært i Mexico, besøkt fengslede kammerater, og Fellesforbundet følger opp saken, også via amerikanske kanaler. Jeg blir imponert over engasjementet. Nå bruker Arve tid på dette to timer før hans skal møte arbeidsgiverne til avgjørende meglingsmøte om lønnsoppgjøret!

Vi forteller om vårt arbeid for Decent Work – anstendig arbeid – direkte i samtaler med andre land – som Mexico – og ikke minst i ILO som vedtar internasjonale retningslinjer og normer for anstendig arbeid. Vi har trappet opp arbeidet for dette i UD de siste årene. Statsministeren er på reisefot til Mexico og møte med Presidenten senere i uken. Han skal bli orientert om denne saken.

Får ti minutter alene med Trond på hans kontor. Han reiser neste dag til Moskva for møter i den norsk-russiske bilaterale kommisjonen. Trond har prisverdig løftet engasjementet for norsk næringsliv i utlandet, jeg gir ham oppdateringer på forholdet til Russland slik vi ser det fra UDs side.

Tilbake i UD, tid til interne møter, oppdateringer om små og store saker siden uken før påske.

Klokken 1200: Møter Georgias utenriksminister til samtale og lunsj i Parkveien 45, Regjeringens representasjonsbolig. Grigol Vashadze kjenner Oslo godt, hans kone er leder av balletten i Tiblisi med nettverk i Oslo, han har vært her 20 ganger sier han, og i kveld skal han i operaen.

Jeg møtte ham første gang da han var med Georgias president på Norges besøk senhøstes 2008, da var han kulturminister. Han har bakgrunn fra sovjetisk utenrikstjeneste fra en ganske anen tid, så var han forretningsmann i mange år før altså nå; utenriksminister. Grundig gjennomgang av situasjonen i regionen rundt Georgia, energispørsmål, rørledningsdiplomati – og selvfølgelig; utviklingen i Georgia der veksten er tilbake forteller han og forholdet til Russland etter krigen i august 2008.

Ansvaret for utbruddet av krigen må nok fordeles. Georgia er ikke uten ansvar. Men fortsatt er det viktig å markere betydningen av Georgias territorielle integritet som det heter, at Georgia er et hele og at russisk annektering av Abkhasia og Sør-Ossetia ikke kan aksepteres. På sikt må det skje en normalisering. Uroen i Nord Kaukasus vokser frem som det store uroelementet i en region med mange lett antennelige lunter.

1400:Tilbake til UD. Telefonsamtale med Israels utenriksminister Avigor Libermann. Nå gjelder det neste ukes møte i AHLC – giverlandsgruppen for de palestinske selvstyremyndighetene som jeg leder på vegne av Norge.

AHLC er en livskraftig plante, Norge har siden midten av 1990-tallet hatt formannskapet, det er avholdt rundt 30 møter, kretsen omfatter de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og Israel – en gruppe medformenn: EU, USA, FN, Russland –de ledende giverne til PA og sentrale naboland i Midt Østen, i tillegg deltar Verdensbanke, IMF og Kvartettens utsending Tony Blair.

Lokaliseringen av AHLC-møter har betydning. Jeg har lagt neste ukes møte til Madrid for å markere samarbeidet med EU gjennom det spanske formannskapet. EU er den største enkeltgiveren til PA. Hver høst har vi et møte i samme krets i New York i forbindelse med FNs generalforsamling, det gir anledning til å markere samarbeidet med FN.

Så vidt jeg vet må dette være det eneste forum der israelere og palestinere formelt deltar sammen. AHLC opptar seg ikke med de politiske forhandlingsspørsmålene, de såkalte sluttstatusspørsmålene som grenser, Jerusalem osv. Vårt formål er å samordne og fokusere støtten til PA, påse at pengene brukes etter planen og jobbe tett med PA for å støtte byggingen av palestinske institusjoner. Men selvsagt handler dette om politikk. Den dagen Palestina blir en stat er PA kimen til en regjering og alle – også Israel – bør ha interesse av å gjøre den så veldrevet som mulig.

Libermann er opptatt av dagsorden og fokus på møtet, dette har vi diskutert under mitt besøk i Jerusalem i januar og på telefonen siden den gang. Jeg merker følsomheten rundt ord, benevnelser og all symbolikk som har føring på de store stridsspørsmålene. Stridsspørsmål mellom partene, i regionen og internt i den israelske regjeringen? Libermann vet hvor jeg står i synet på Israels bosettingspolitikk og manglende vilje til å få i gang forhandlingene med palestinerne, det diskuterte vi så det holdt i Jerusalem i januar. Mitt ansvar nå, i denne samtalen, er å holde giversamfunnet fokusert på støtten til statsminister Salam Fayads reformarbeid, slik vi alle, inklusive Israel, har vært enige om ved flere anledninger.

Samtalen med Libermann krever oppfølging. Jeg møter med Midt-Østen teamet rundt møtebordet på mitt kontor. Jeg tenker på hvordan dette bordet fylles opp av medarbeidere flere ganger hver dag. Utfordringen er å skifte fokus og oppmerksomhet fra sak til sak. Nå kjenner jeg medarbeiderne godt, og de kjenner meg, det blir nesten som en refleks, når jegs er den eller den medarbeideren omstiller jeg meg til den eller den saken.

Midt-Østen teamet er sterkt, godt koplet opp og med god evne til å trekke på et stort nettverk. Her har Norge opparbeidet en ganske unik institusjonell hukommelse. I innspurten til AHLC møtene er dette særlig viktig, det er alltid hektisk arbeid og jeg er på telefonen til flere kolleger for å gjøre mitt for å lirke på plass utestående saker før vi møtes.

Så blir det tid til en kort gjennomgang av saker vi jobber med før besøk av Russlands president til Norge i slutten av måneden. Den neste store april-saken!

Drar hjem rundt 1600 – i dag her jeg fri til å ta min del av kjøreansvaret for 11-åringene som skal på alpintrening, kort hjemom, skifter og tar egen bil opp gjennom tåkehavet til Tryvannskleiva der entusiastene tyner det siste ut av april-våt snø.

Hjem igjen, tid til trening selv, middag med 17-åringen og så til kveldens faste rituale – lesing av medbrakt mappe fra UD, ved kjøkkenbordet med en stor kopp kaffe.

Jeg får mappen hver dag ved passering forværelset, sirlig samling av dokumenter som forutsettes lest til neste morgen, ofte så tykk at det må en ekstra strikk rundt for å holde den samlet. Det kan ta mellom 30 minutter og to timer å jobbe seg igjennom – hver dag.

Mappen er delt i tre: En delmappe til klarering og signering, notater og utkast til brev og innlegg som kommer opp UD-systemet med påtegninger og vurderinger fra avdelinger og ambassader.
Så en delmappe med innrapporteringer fra utenriksstasjonene, vurderinger, observasjoner, referater fra ambassader og delegasjoner om saker, politisk utvikling, kommende møter. Vi har jobbet med å få rapportene mest mulig fokusert om hva som er relevant og viktig for norske interesser; hva kan og bør Norge gjøre med dette? Hvordan berøres vi?

Til sist en delmappe med personlige henvendelser, brev eller saker knyttet til kommende dagers og ukers program.

Jeg leser og leser og sitter med pennen klar for å skrive korte beskjeder med tilbakemelding, ønske om oppfølging eller kommentarer. Neste morgen leverer jeg som en student inn ”besvarelsen” til sekretariatsleder Torgeir Larsen som i sin tur sprer tilbakemeldingene til avsenderne.

Jeg husker Gro Harlem Brundtlands formaning da jeg begynte som rådgiver på Statsministerens kontor i 1989: ”For hver dag det ligger et ubehandlet notat i din innkurv sitter det en medarbeider uvirksom et sted.” Det kan være en del av motivasjonen. Men fortsatt stortrives jeg med alle mappene og rapportene og sakene som ligger under mitt ansvarsområde. Rett og slett spennende og veldig meningsfullt!

• Send meg gjerne innspill og kommentarer på Facebook